Bar kultur (SATIRE)!
Bar kultur (SATIRE)! La meg starte med å fortelle en liten historie. For noen uker siden var jeg på bar. La oss bare kalle den baren '' Screwgata''. Det er musikkquiz, og jeg å en kompis tenker vi skal stikke hodet inn å sjekke det ut. Kjøper oss en øl hver, finner de to eneste plassene som ikke er tilsmurt av fulle menn med måne og hanekam. På samme bordet sitter to damer. Jeg tenker '' kanskje jeg skal prøve meg''?, for sånn er bar kulturen i Norge. Verbalt klår alle på alle, å de som ikke får noe kan alltid ta høyrehånda til gode. Før jeg rekker å si '' vil du være med hjem å se på frimerkesamlingen min'', kommer det en kar bort. Han begynner å prate, og da vet jeg allerede at slaget er tapt. Ikke har jeg tenkt og sitter der å prøve og snakke han i senk, som to rottweilere som har fått snurten av det siste kjøttstykket. Hvorfor er det sånn, at det å være sosial er blitt en greie man bare må være? Er det rart man havner på ...